Steintyper



        Grønsteinsbreksje       
          
 "Black Beauty"

Vekt: 3,30 kg/m3
Vannopservasjon: 0,07 vekt

Lokalitet: Magnhildsengja, Værlandet

                                        

 
                
Konglomerat
                    
  "Picasso"

      
Vekt: 2,85 kg/m3   

Lokalitet: Magnhildsengja, Værlandet 
                          
 

                     
                   
  Grønstein
    "Mon Amour"

Lokalitet: Magnhildsengja, Værlandet

                     
                         

     Raud Konglomerat
    "Moonlight Red"

Lokalitet: Magnhildsengja, Værlandet

 

                                                                                                                                                                                                        





BLACK BEAUTY´S EGENSKAPER


Vi er klar over at utsjånad ålene ikkje overtyder ein kvalitetsbevisst forbruker til kjøp i dag. Dette er ein av årsakene til at vi har gitt SINTEF Bergteknikk i oppdrag å teste Black Beauty for oss. Resultatet av testen er svært bra. Referat av teksten kan lesast nederst på siden.

Avsetningsberarten som populært er kalt
Black Beauty eller Landøy steinen, ligg på grensen mellom grønstein og konglomerat.

Ved polering får overflaten ein mørk farge, ispedd lyst grønt og raudt. Men der er også lyse nyanser av fleire andre farger.

Steinen har ifølge testresultatet svært lågt vannopptak, noko som er ein svært positiv eigenskap for bruk både innan- og utandørs.

Når det gjeld styrke og slitemessig evne, kan steinen samanliknast med granitt. Steinen er derfor eit eksempel på at vakker og skjør utsjånad ikkje betyr dårleg kvalitet. Den tåler røff behandling dag etter dag, år etter år.

- Kven har sagt at vakre ting ikkje kan vare evig?!

Ved polering får ein fram ein nydelig glød i steinen, dette gjev produktet eit eksklusivt preg.

Black Beauty er ein naturlig mosaikk. Dette gjer den heilt spesiell og levande. Du blir ikkje lei den. Studere du den ferdig polerte platen på nært hald, får du følelsen av å befinne deg i eit elveleie, med bekker og stryk.

Landøy steinen; Black Beauty passer til alle typer tremateriale. Den er fin til å kombinere med andre typer stein, keramikk-fliser og skifer. 

      
<><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><>


                                                                                          
                                                                                  
Steinens spennende forhistorie

Skrevet av Dr. Scient, Geologi. Ebbe Hartz.

Black Beauty fremstår som en fascinerende og variert sammensetting av ulike bergarter, farger og fasonger; et såkalt konglomerat. Den har gjennom 100 millioner år gradvis utviklet seg, og i steinen ligger historien om den mest dramatiske perioden i Norges geologiske utvikling.

Hvordan ble steinen dannet?

De mørkegrønne og røde delene i steinen er vulkanske bergarter som ble dannet i et havområde som lå vest for Norge for mer enn 425 millioner år siden. Dette havet kalles Proto-Atlanterhavet.

For 400 millioner år siden førte kontinentenes bevegelser til oppbygging av det som da var verdens største fjellkjede; Vest-Norge kolliderte med Grønnland. Gammel havbunnskorpe ble presset opp. Den Kaledonske fjellkjeden ble dannet. Den hadde faktisk dimensjoner tilsvarende Himalaya i dag.

Deretter, for 380 millioner år siden, begynte nedbrytningen av fjellkjeden. Avleiringer av grovt materiale, slik som ur og sand, la seg i elvesystemene i dalstrøkene. Det kan vi i Black Beauty se som de svarte bergartene, altså gammel havbunnskorpe, omgitt av lys sand.

Underveis i nedbrytningen av fjellkjeden ble dette konglomeratet samtidig oppvarmet et par hundre grader. Uren og sanden som var avsatt i elveleiet ble da omdannet til stein. Nettopp denne oppvarmingen ledet til en av Black Beauty fordeler rent praktisk; den er ekstremt hard.

Vi håper at du også får mye glede av å ha Black Beauty i ditt hjem, enten du går, sitter eller ser på denne steinen som har både sjel og historie!

Ebbe Hartz


REFERAT AV SINTEFRAPPORT
Skrevet av Stipendiat Lisbeth Alnæs.

Naturstein på Værlandet.

Generelt.

Værlandet, Melvær, Bulandet og Sandøy ligger ytterst i havgapet vest for Askvoll i sogn og Fjordane. Øyene og småholmene rundt innbyr til en interessant vandring i en spesiell norsk geologi. Her finnes avsetningsbergarter som konglomerat, sandstein og breksje i kontakt med grønstein i nord. I Bulandet - Værlandet er det gjort en rekke funn av fossile planterester.

Grønsteinen er den eldste bergarten på Værlandet, avsatt som lava på havbunnen innen tidsperioden som strekker seg fra 430 til 570 millioner år siden (kambro-silurisk alder)

Avsetningsbergartene ble avsatt på land for omkring 345 - 400 millioner år siden i et basseng som sank inn langs store Ø-V løpende bruddsoner. Disse bruddsonene ble utløst ved at sterke krefter virket i jordskorpen, og store mengder av avrundete boller av tidligere dannete bergarter samt sand og grus ble ført med elver som hadde sitt utspring i nord inn i dette bassenget. Samlet har disse sedimentene en mektighet på 3400m. Sedimentær breksje er den eldste av avsetningsbergartene og danner overgangssonen mellom grønstein og overliggende konglomerat. Sandstein, som finnes på holmer syd for Værlandet, representerer den yngste delen av løsmassene avsatt i dette bassenget.

Sedimentær breksje.


Grønsteinsbreksjen på Værlandet ligger mellom grønstein og konglomerat og danner som nevnt en overgangssone mellom de to. Breksjen står opp som massive rygger i terrenget og er i liten grad oppsprukket. Bergarten består av kantete bruddstykker av grønn til nesten svart grønnstein revet løs fra underliggende grønnstein. Bruddstykkene kan også være dypt røde på grunn av jaspis. Størrelsen varierer mellom 0,5 - 10 cm, vanligvis omkring 4-5 cm, og de er kittet sammen av brunlig, grå sandstein. Grønstinsfragmentene kan også inneholde tynne, lyse linjer bestående av epidot og kalkspat. Bergarten tar godt polering og får en mørk brun og sort farg på polert flate. Muligheter for uttak av større blokk er tilstede.

Grønstein

Grønsteinen er som nevnt opprinnelig avsatt som lava som senere har blitt omvandlet til en tett, finkornet bergart som hovedsakelig består av amfibol, epidot, feltspat, titanitt og noe kalkspat. Like under breksjen opptrer grønsteinspartier som har vært oppknust og som senere er sammenkittet av årer og tynne linjer av lyse mineraler; feltspat, epidot, karbonat og kvarts. På polert flate får disse en grønlig gul til gråhvit farge. Disse går gjennom grønsteinen i flere retninger og gir bergarten et livlig mønster mot en mørk grønn til sort bakgrunn. Også i grønnsteinen finnes partier rik på jaspis. Den røde jaspisen danner gjerne en ytre randsone rundt grønnsteinspartier og gir bergarten sjatteringer og "skyer" av rødlig til brunlig farge. Det bør være mulig å ta ut småblokk og mindre stykker av denne grønsteinsvarianten i nærheten av breksjen.

Sammendrag.

Følgende gjennomsnittsverdier er oppnådd for breksje:

Romdensitet: 3002 kg/m3
Åpen porøsitet: 0,2 %
Vannabsorbasjon: 0,07 vekt%
Bøyestrekkfasthet: 22,7 N/mm2
Trykkfasthet: 191,5 N/mm2
Slitasjetall: 2,3med mer

Mineralinnhold i grønsteinsfragmentene:


45% Chlorit
35% Amphibol
10% Feltspat
3% Muskovitt
2% Hematitt
2% Epidot

Mineralinnhold i mellommassen:


45% Kvarts og feltspat
15% Cloritt
15% Karbonat
10% Epidot
10% Amfibol
3% Hematitt
2% Muskovitt
<1% Biotitt, Titanitt, Zirkon

Lisbeth Alnæs.